Kystpilegrim i vinterlys

Ragnhild går inn den omfattende satsingen på Kystpilegrimsleia - en reise langs Vestlandskysten hvor du kan oppleve kystkulturen og kystlandskapet - en gjenskapning av reisa pilegrimene i middelalderen måtte gjøre for å nå Nidaros sjøveien.

Langs hele kystleia finner vi kirker og helligsteder, spor etter den tidlige kristningen av landet, kongsgårder og tingsteder, gamle handelsteder og fyrstasjoner, i tett sameksistens med dagens kystsamfunn.

Reisen er delt inn i tre etapper fra Egersund i sør til Trondheim i nord, og Regionalt pilegrimssenter Smøla (RPS) er ett av stoppene på veien. Det er etablert ved Gurisenteret på Edøy, og er ett av fire pilegrimssentre langs Kystpilegrimsleia. Nordmøre Museum er arbeidsgiver for RPS Smøla. Senteret har som oppgave å tilrettelegge hjelp og støtte til pilegrimer, næringsliv, organisasjoner og interessenter ved de 11 nøkkelstedene i Møre og Romsdal og Trøndelag.

Kystpilegrimsleia er et samarbeidsprosjekt mellom fire fylkeskommuner, fire bispedømmer og Riksantikvaren, og regnes nå sammen med de indre pilegrimsledene som en av de offisielle St. Olavsvegene til Nidaros. Møre bispedømme har mange pilegrimssteder å vise fram, og har vært sterkt involvert i prosjektet.
Målet med Kystpilegrimsleia er å ta opp igjen og bruke middelalderens kystlei fra Stavanger og opp Trondheim, som et miljøvennlig og bærekraftig reiselivsprodukt.

Ragnhild Godal har vokst opp og levd med natur- og kulturarvverdier som en helt naturlig del av livet. Utdanning og arbeidserfaring speiler dette: Hun har dybdemaster i innovasjon og næringsutvikling og arbeider nå også med master i tradisjonskunst ved Universitetet Sør-Øst, med søkelys på ornamentikk og symbolspråk.

Prosess -og utviklingsledelse har hun lang erfaring med; inntil nylig har hun blant annet vært veileder og mentor for en rekke kommuner og fylkeskommuner gjennom arbeid i Distriktssenteret. Hun var også der med i et større utforskningsarbeid knyttet til bærekraft og bærekraftig samfunnsutvikling i mindre distriktskommuner. Begge deler vil hun fortsette med også framover, om enn på andre måter og i nye sammenhenger.  Hun sitter i styret i Det Kongelige Selskap for Norges Vel og har vært festivalsjef i Norsk Vandrefestival.

Hva motiverte deg til å søke stillingen som leder for regionalt pilegrimssenter på Smøla?

– Motivasjonen ligger i alt det skapende med dette arbeidet. Det er et mangedimensjonalt utviklingsarbeid i et stort kreativt fellesskap. Jeg er opptatt av steds- og lokalsamfunnsutvikling der vi tar utgangspunkt i stedlige kvaliteter, historien og mulighetene. Dette handler om bred og bærekraftig verdiskaping i beste forstand. Det motiverer også at vi skal fremme ei reise som berører, altså reisa både i det indre og ytre landskap. Jeg er opptatt av helse i et helhetlig perspektiv, og denne oppgaven handler også om å legge til rette for det. 

– Å få være med i utviklingen av kystpilegrimsleia; knytte bånd, bygge fellesskap, utvikle innhold, involvere og samskape er stort. Jeg tror dette er en form for fredsarbeid på mange plan, i en urolig tid. Det vil handle om å møte menneskelig søken innover i eget sinn og utover i landskap og storhet i natur og kultur. 

 – Det kjennes meningsfylt å få arbeide med kultur og kulturarv, vandring og friluftsliv, folkehelse og bærekraftig lokalsamfunns- og næringsutvikling, i møte med det søkende mennesket. Den helhetlige bakgrunnen jeg har i blandingen av natur, kultur og næring tror jeg kan være et godt utgangspunkt for arbeidet ved pilegrimssenteret. 

Hvordan oppfatter du begrepet pilegrim – og hva dette betyr for ditt arbeid?

– Begrepet pilegrim vil jeg egentlig ikke definere; det er kun pilegrimen selv som kan si noe om hva pilegrimsreisa handler om. Selve ordet betyr «en fremmed», «en utlending» - så jeg tenker at det er fint om reisen bidrar til at vi finner fram og hjem i et eller annet. Jeg håper vi kan utvide forestillingen om hva en pilegrim er.

– Pilegrimssenteret på Smøla har det fine mottoet: «Det bor en pilegrim i oss alle». For meg personlig er det en form for meditativ vandring og ferdsel, preget av ro, søken, undring og læring. Dét er noe som skiller pilegrimsleder fra andre turleder, og det er viktig at vi arbeider med en bevisstgjøring av dette. Blant annet rammer pilarene i satsingen inn arbeidet; «Natur, kultur & kulturarv, næring, kirke, tro og livssyn». Vi skal sørge for den gode bredden, der vi setter pilegrimen og lokalsamfunnene i sentrum av arbeidet.  Så bør vi vel aldri slutte å spørre oss hva en pilegrim er og kan være... 

– Til begrepet pilegrim ligger selvsagt også de dype historiske røttene: Pilegrimene for 500 år siden hadde nok en del andre grunner til å gjøre en slik ferd enn det vi har i dag. Likevel ser jeg på pilegrim som noe som binder oss sammen i tid og rom. 

Hvilke utviklingsmuligheter du ser for kystpilegrimsatsingen?

– Jeg ser jo for meg at det blomstrer langs leia, at lokalsamfunn, næringsliv, kulturaktører, frivillighet, museer og kommuner inspireres og griper muligheter til å forsterke og by på det lokale og særegne. Det er avgjørende at pilegrimsleden evner å inspirere og skape tilhørighet hos innbyggere og besøkende i alle aldre. 

 – Pilegrimen skal finne mat og hvile, kjenne seg trygg, møte mennesker som tar imot. Pilegrimen skal oppleve og ta del i natur, kultur og kulturarv langs leia, komme seg fram til lands og til vanns, finne det den søker.

 – Gjennom samhandling på tvers kan vi få til utrolig mye. Det er viktig å legge til rette for nettverk og gode prosesser som fører dit vi ønsker. Dette er et felleskapsprosjekt. Det er flokken langs leia og alle medhjelperne som skal skape innhold, dette er en «nedenfra og opp»-satsing. Det er derfor så viktig hvordan vi rigger prosesser, skaper tillit og tar vare på engasjement og deltagelse. Det er vesentlig med felles læring og en god forståelse for hvilken stor historisk og geografisk sammenheng vi står i som Kystpilegrimslei.  

 – En pilegrim er jo ikke bare er de som kommer langveisfra og skal videre, det er oss alle. Kystpilegrimssatsingen vil handle om de små og store arrangementer og tiltak som skjer i lokalsamfunnene. Den vil også handle om å løfte fram en historisk interessant ferdselsåre, gjerne der pilegrimen konkret får oppleve hvordan det var å ferdes i middelalderen. Det er litt utømmelig dette. Det er ikke mulighetene det står på. Vi må se framtidsbildet sammen og gå steg for steg i retning av det. Vi skal selvsagt følge de nasjonale intensjonene i satsinga, i den ligger det en spennende frihet.